Jeg har akkurat lest ferdig Ildefonso Falcones’ Havets katederal – en fantastisk bok. Episk. Storslått. Tragisk. Oppløftende. Kjærlighet. Edelhet. Heroisme. Svik. Alt hva en god historisk roman bør ha. Hva som blir neste leseprosjekt er litt usikkert. Jeg har tanket grundig opp på litteratur her i Amsterdam. Kanskje har det blitt litt for mye av det gode. I hvert fall har det blitt så mye at det er litt vanskelig å bestemme seg for i hvilket hjørne man skal begynne.
Knut Hamsun – Markens grøde
Denne hadde jeg med meg fra Torpa. Jeg har lest skammelig lite Hamsun, men det jeg har lest har vært blant mine største leseopplevelser noen sinne. Pan er godt inne blant mine ti favorittromaner. Markens grøde var boken som gav Hamsun Nobels litteraturpris i 1917, og gav det definitive internasjonale gjennombrudd. Boken er det han selv har kalt “et varsku til mitt slektsledd”, og er obligatorisk lesning for alle som ønsker innsikt i de turbulente omveltningene samfunnget gjennomgikk rundt forrige århundreskifte. Boken har lenge stått høyt oppe på leselista mi.
Robert Allen – How to Write Better English
En bok jeg absolutt bør gå gjennom med lupe. Jeg trenger å styrke språket mitt – både på norsk og engelsk. Hvis jeg ønsker å skrive seriøst på engelsk trenger jeg mer skolering. Siden jeg ikke er så heldig å gå på skolen lenger (akk – those were the days), må jeg altså ta den tunge jobben selv med slike bøker…
Charles Bubowski – The Pleasures of the Damned (Poems 1951-1993)
…eller jeg kan gjøre det på en litt mer spennende måte ved å studere posei. Jeg har ikke noe spesielt aktivt forhold til engelsk lyrikk (ikke norsk heller for den saks skyld, for uten Bjørneboe), men jeg fikk nå den ideen i dag at… ja det kunne være en god idé. Poesi skarpstiller språk – det tegner ut øyeblikk, følelser, bilder med få enkle penselstrøk. Der romanen er romantikkens detaljrike ofte litt tunge landskap, er lyrikk impresjonistenes leken med lys og farge. Jeg har sjelden tatt meg tid til å sette meg ned med dikt. Det er “lettere” med romaner, der man blir ført i en strøm gjennom den store langstrakte formen. Diktet krever refleksjon umiddelbart. Det stiller helt andre krav til leseren. Det stiller utrolig sterke krav til språkføringen. Ikke et ord for mye. Ikke en setning feilfrasert. Og hva er vel ikke bedre enn å starte med Bubowski? En av det 20. århundrets største stemmer.
The Nations Favourite Twentieth Century Poems
Jeg kjøpte også en liten bok med en samling dikt fra de siste hundre årene. De er her alle sammen. Yeates, Thomas, Lawrence, Duffy og ca 50 andre. Kanskje dette kan veie opp litt for grunnfaget i engelsk som jeg aldri tok?
William Burroughs – The Wild Boys
Yes. Vi snakker mer Beatnik. Forfatteren med den fantastiske stemmen. Også et ubeskrevet blad for meg når det gjelder å faktisk lese bøkene hans (men jeg har hans lesning av Brecht på CD). Burroughs “romaner” har alltid stått høyt på lista. Nå har jeg en unskyldning mindre til å ikke lese en av dem.
Patric Hamilton – Hangover Square
Virket spennede så jeg plukket den med meg. Og for et språk! Gleder meg til å lese denne.
Jaron Lanier – You are not a Gadget
Et manifest for Internett-generasjonen. En oppfordring om å ta et teknologisk steg tilbake, og gjenreise individets kreativitet og verdi. “Something went wrong around the start of the 21st century. Individual creativity began to go out of fashion. The crowd was wise. Machines, specifically computers, were noe longer tools to be used by human minds – they were better than humans”. Laniers sentrale tese, så vidt jeg har forstått, er at i møte med web 2.0, Wikipedia osv taper enkeltindividets kreativitet, stemme og kvalitet. “What if, by devaluing individuals, we are deadening creativity, endlessly rehashing past culture, risking weaker design in engineering and science, losing democracy and reducing development – in every sphere?”.
Denne boken fanget øyet mitt umiddelbart. Lanier setter ord på tanker jeg nesten har tenkt og følelser som har vaket i overflaten. Kanskje ikke helt originalt (denne kritikken har vel eksistert en stund). Kanskje ikke helt ulikt det Jon Niklas Rønning skriver om i Generasjon Facebook, dog noget dypere utviklet og utpenslet. Men allikevel tankevekkende. Er dette tankene bak Markens grøde formulert for vår tid? Jeg har ikke lest boken enda, så det får bli med det åpne spørsmålet. Og jeg nekter å lese på nettet om boken før jeg har lest den. På samme måte som jeg aldri leser filmomtaler før jeg har sett filmen. Det vil bare spolere gleden. 
Ok – nok? På tide å begynne å lese.
Ingen kommentarer