Sjelden har vel en forelesningsrekke ved NTNU skapt så mye rabalder.
Jeg satt egentlig og prøvde å formulere et tilsvar til Kristian T. fra Norway, Israel and the Jews (NIJ), som kommenterte på mitt tidligere blogg-innlegg i denne saken, men dropper det siden jeg ser at dette har blitt fanget opp på radaren til “Akersgata – Norways Fleet Street” som NIJ liker å kalle den, og at saken sikkert kommer til å gå i mange nye runder uten at jeg kan tilføre så mye.
I dag kjørte Dagbladet en artikkel på saken: http://www.dagbladet.no/2009/10/04/nyheter/israel/utenriks/krigen_i_gaza/palestina/8417461/
Her et sitat fra Digernes svar på tiltale.
- Er det problematisk at samtlige foredragsholdere har markert seg som kritikere av israelsk politikk eller støtter en akademisk boikott av landet?
- Jeg forventer at forskningsbasert og vitenskapelig innsikt er kriteriet for forelesningene. Og om det ikke er slik at akademikere også får lov å engasjere seg politisk, så har vi en svært vanskelig situasjon, sier Digernes.- Støtter du selv en akademisk boikott av Israel?
- Nei, jeg mener at dialog er viktig i en konflikt der partene står mot hverandre på en slik måte, sier Digernes.
Jeg kan ikke annet enn støtte den siste uttalelsen.
Debatten raser videre i kommentarfeltet. 149 innlegg så langt (4. okt, kl 23.50), og jeg merker at jeg bare blir matt før jeg har lest første side. Jeg velger i stedet å støtte meg på Sverre Midhjell (http://www.politikkdyr.no/2009/09/hatuniversitet/), som siden han er noget mer politisk aktiv enn meg, har kjent på denne problematikken tidligere.
”Det er nok ingen mørk konspirasjon, men man skal ikke ha fulgt mye med på debatten om Israel før man legger merke til at det er en lang rekke Israel-vennlige debattanter som kaster seg over ethvert kritisk argument og stempler det som “antisemittisme”, “hatpropaganda” eller noe tilsvarende. Gjør man noe annet enn å ensidig uttrykke sin støtte til enhver israelsk handling er man bortimot medansvarlig for Holocaust. Selv kritikk av enkelthandlinger fra den israelske staten blir som regel slått ned på.
Det som stadig fascinerer meg er hvordan denne skaren av debattanter ikke skjønner at det finnes få ting som er så skadelig for staten Israels sak som disse beinharde og unyanserte angrepene på alle som ytrer seg kritisk eller sågar (som rektor Digernes) bare åpner for å la kritikere slippe til. Det er ikke David Irving vi snakker om her, men anerkjente forskere som i alle fall har saklig argumentasjon bak sine meninger.
Jeg vil uttrykke min tydelige støtte til Torbjørn Digernes og organisatorene bak forelesningsserien og gleder meg til foredraget med Walt den 9. oktober. Jeg hører gjerne også på seriøse forskningsbaserte innlegg fra Israel-vennlige forelesere, men kan ikke annet enn riste på hodet over de nett-trollene som her er nevnt.”
Jeg vil bare presisere før noen kommer meg i forkjøpet, at jeg fortsatt er kritisk til Digernes´ betingelsesløse støtte til seminaret, og at det er feil å reklamere for at et slikt seminar er basert på “forskningsbasert kunnskap” i et så politisk ladet felt, og der foredragsholderne såpass tydelig flagger sitt politiske ståsted på den Israel-kritiske siden. Det jeg imidlerti reagerer på er den voldsomme responsen, som ikke akkurat bidrar til å øke forståelsen for problemfeltet.
Eller som jeg skrev:
Ola
Jeg støtter opp om ditt ønske om saklig debatt. Vedrørende Sverre Midjells kommentar så forstår jeg ikke riktig hva han mener. Han skriver bla “Gjør man noe annet enn å ensidig uttrykke sin støtte til enhver israelsk handling er man bortimot medansvarlig for Holocaust.” Dette er jeg ikke kjent med, skjønt jeg ser at Aftenposten redaktør Stanghelle gir uttrykk for noe av den samme holdningen i gårsdagens avis. Jeg påpekte imidlertid en del momenter ved norsk jødehat i mitt svar til Yahouda Bauers innlegg i JP (juni=juli?) som interesserte kan finne her: http://www.israelwhat.com/?p=2763.
Det mest påfallende med oss nordmenn er imidlertid ikke jødehatet, men vårt helt uforklarlig dårlige forhold til Israel. Med Saudi Arabia har vi jo ingen problemer i det hele tatt, selv om de er på bunnen av alle indexer over både ytringsfrihet og demokrati.
Stephen Walt foreleser forøvrig på NTNU på fredag (?). Jeg vil på det varmeste anbefale boken hans. Tillemp fremgangsmetodene hans på Norge og du ender opp med en bok som vil få voksne menn til å rive av seg hodet i fortvilelse. Alternativt kan en gjøre som Klassekampen gjorde igår, og tro blindt på utenlandske analyser av lobbyer i utlandet.
Takk for at du fører en “ren” blogg, Ola.
Med vennlig hilsen
Kristian T.