Det er med noget hevede øyenbryn jeg leser Universitetsavisa i dag. Israels ambassade sender kritiske brev til NTNU. Et nettsted kalt Norway, Israel and the jews – Anti-semitism and the anti-Israel lobby in Norway har en hel serie med voldsomme angrep på NTNU. En organisasjon kalt ”Scholars for peace in the middle east” bringer en oversettelse av en artikkel under tittelen: NTNU: A Norwegian Hate University. Flere blogger kritiserer NTNU, for eksempel her. Jøsseball. Hva er det som skjer?
For noen dager siden gikk NTNU-rektor Torbjørn Digernes ut og støttet et NTNU-seminar om Israel-Palestina-konflikten. Digernes gikk ut både i Adresseavisen (1. sept. 09) og på sin egen blogg med støtteerklæringen. Han var også til stede ved den første forelesningen.
I følge Digernes skal dette være et seminar som ”har som mål å belyse ulike sider ved konflikten med forskningsbasert kunnskap.” Seminaret holdes i Rådssalen ved NTNU, med alt det bærer med seg av symbolikk. Det er tunge navn i samfunnsdebatten som er invitert; Ilan Pappé, Mosche Zuckerman, Hilde Henriksen Waage, Stephen Walt, Cecilie Hellestveit og Rune Skarstein. Brosjyren fra forelesningsserien kan lastes ned her: http://ntnu.no/info/israel-palestina.pdf
Jeg tar meg den frihet å sitere fra seminarets programerklæring:
Hvordan kan denne konflikten meningsfullt tolkes hvis en bygger på forskningsbasert kunnskap? Dette er et spørsmål som NTNU har akslet seg til å ta sitt naturlige samfunnsmessige ansvar for gjennom å organisere en forelesningsserie i høstsemesteret 2009. Hensikten med denne forelesningsserien er å gi rom for en bred faglig debatt om konflikten i Midtøsten. Forelesningsserien søker å bygge opp et bredt perspektiv på konflikten. Det grunnleggende utgangspunktet er å reise
spørsmålet om hvordan konfliktens aktører forholder seg til menneskeretter, folkeretten og Genevekonvensjonen for krigføring.
Vel og bra.
Digernes kommenterer også:
”Det er vanskelig å skape en konsistent, velbegrunnet og sammenhengende forståelse av feltet. Media vil aldri være forumet for lange tanker og forskningsbaserte avveininger. Den grundige gjennomtenkningen er det universitetene som må ta ansvaret for. Dette er et bidrag fra NTNUs side. “
Også vel og bra.
Men så kan det virke som at rommet for debatt ikke var stort nok, eller perspektivet bredt nok. Å møte propaganda med ”forskningsbasert kunnskap” viste seg å være vanskeligere enn man først trodde.
Humanister lærer i første forelesning på universitetet at det ikke finnes noe som heter objektiv kunnskap. Kunnskap er alltid fortolket og formidlet gjennom et subjekt, og vil alltid I større eller mindre grad være farget av subjektets forkunnskap, analytiske evne og politiske agenda. Dette gjelder like absolutt i naturvitenskap og teknologi, som i samfunnskunnskap og humanvitenskap. Det beste man kan gjøre er å si: ”Mine konklusjoner er etter mitt skjønn så etterrettelige som mulig ut fra det materiale jeg har analysert.” Hvordan utvelgelsen av grunnmaterialet har funnet sted må også selvfølgelig drøftes.
I en analyse av en pågående krig er dette ekstra vanskelig – og viktig, siden analysene nesten alltid til en viss grad vil være motivert av etiske og normative aspekt. Mange har som agenda å kritisere Israels hardhendte framferd i regionen. Andre ønsker å støtte opp om Israels rett til selvforsvar og tilstedeværelse i regionen.
”Please dont claim to be scientific” heter det derfor i det første av 20 opprørte tilsvar i Rektors blogg. Bakgrunnen for kritikkstormen er at flere av foredragsholderne i seminaret har markert seg som kritiske til Israels politikk og metoder i Midtøsten-krigene. Tre av dem har skrevet under på et opprop fra ansatte ved NTNU og HIST om akademisk boikott av Israel. Ilan Pappe (i følge seg selv ”the most hated Israeli in Israel”) flagger åpent på sin egen hjemmeside den politiske agendaen bak sine avdekkelser av moralske uregelmessigheter, løgn og tvilsomheter i forbindelse med grunnleggelsen av Israel. (Før noen roper ”anti-sionist” her: Uregelmessigheter skjedde nok på begge sider. Det er klart at umoralske handlinger begås i krig. Jeg har i hvert fall aldri hørt om annet).
Det ser altså ut til at arrangementskomiteen har gjort seg selv en bjørnetjeneste med å ikke ha ”oppnevnt opponenter” i programmet. Nå er riktignok ikke “pro-Israelske” debattanter selv kjent for å være fri for ”bias” eller formulere sine innlegg ”balansert.” Mange, inkludert flere av Digernes’ kritikere, virker tvert i mot å være gjennomsyret rent hat mot kritikere av Israels politikk. Det er litt skuffende om seminaret kan “tas” på denne kritikken – særlig etter ledelsens betoningen av ”forskningsbasert kunnskap.” Det er få ting som er værre enn å skjule politiske agendaer bak skinn av vitenskapelighet.
I et tilsvar til kritikken skriver Digernes:
Til forskjell fra den politiske debatten, så er forskningens diskurs bygget på dokumenterbare og transparente analyser og konklusjoner. Det ligger i forskningens grunnleggende etos å bidra til å dokumentere fakta, å utfordre rådende sannheter eller stille nye spørsmål som ikke har vært stilt tidligere.
Det er så utrolig sant. Men det spørs om han ikke har litt lyst til å gnage av seg den støttende armen, med tanke på hvordan foredragsholdernes politiske standpunkter, i mange tidligere tilfeller har vært blandet inn i den forskningsbaserte meningsbrytningen.
Etter tilsvaret ble ting altså bare verre. NTNU har blitt utsatt for det som seminarinitiativtaker Morten Levin kaller en ”svertekampanje” som ”har som eneste mål å kvele en åpen debatt”. Digernes ble sammenliknet med nazister, kalt antisemitt og det som verre er. Og nå banker altså den Israelske ambassaden på døra.
Det som er så fortvilet er at all denne møkka gjør det vanskelig å faktisk framstille konflikten i et saklig kritisk lys. Det har i rabalderet ikke blitt sagt et ord om det som burde vært sakens kjerne – nemlig de utsagn som blir framsatt i forelesningene.
Kanskje det burde arrangeres et motseminar? En ting er i hvert fall sikkert: En akademisk boikott av Israel er ikke veien å gå. Det som må til er dialog og åpen debatt! Ikke dypere nedgraving i skyttergravene.
“Digernes ble sammenliknet med nazister, kalt antisemitt og det som verre er. Og nå banker altså den Israelske ambassaden på døra.
Det som er så fortvilet er at all denne møkka gjør det vanskelig å faktisk framstille konflikten i et saklig kritisk lys.”
Sant nok, men det er like fortvilende at man avfeier relevante paralleller, selv om de går til det dystreste av alt, totalitær ideologi (nazisme/kommunisme). Den postingen det siktes til på rektorens blog er ikke tatt ut av luften: Det er en kjensgjerning at barbariet i Vesten den gang dekket seg under “vitenskapelig objektivitet”. Rasehygienen var stueren vitenskap i mange land ut over selvfølgelig Tyskland.
Antimsemittismen har dype kulturhistoriske røtter. Det er forskjell på å ønske at “vi er kommet videre” og å mene at vi rent faktisk e r et annet sted i dag. Blindheten overfor det nasjonalsosialistiske elementet i f.eks. en organisasjon som Hamas, og i islamismen generelt, er skrikende. Vi må være varsomme overfor det ønsket vi har om å kunne si at vi har lært av historien. Det er ikke sikkert det er menneskelig mulig. Som kollektiv beveger vi oss slett ikke så linjært som vitenskaps-ideologene vil ha det til, eller som de politiske skulle ønske. Det er overhodet ikke sikkert at mennesket blir “klokere” for hver generasjon som går. Ser man historisk på det er det regelen, og ikke unntaket, at det autoritære og det liberale avveklser hverandre. Det liberale krever en anstrengelse som fellesskapet ikke alltid kan mønstre. Da faller vi tilbake på det autoritære, som er den mest “naturlige” styreformen, rå makt utøvet av de mest herskesyke individene.
De demokratiske institusjonene er vernet imot denne tendensen. Men de står ikke på granitt av noe slag, de kan eroderes bort på like kort tid som det tar å skifte ut de som opprettholder dem. Så lenge det gavner selvhevdelsen er det naturligvis mote å kalle seg liberal. Det man må dømme etter er handlingene og det praktiske. Det er ikke nok å si at man vil det liberale, man må v æ r e det også. Å slippe inn det autoritære er ikke å være liberal, det er å være autoritær.
Den historiske tyngden i dette ser vi kanskje tydeligst i det at jødene, nok en gang, er det puntket hvor autoritære og liberale skiller vei. Folk spør seg hvorfor den konflikten der nede opptar så mye plass i vår bevissthet, og det er det en veldig god grunn til. Hvis Israel faller, er vi tilbake i 1933. Hver morgen vil vi da våkne som historiske anakronismer og antitesen til ideen om at man kan “lære av historien”.
Enhver som vil motarbeide den utviklingen skylder å kaste mer enn ett blikk på de kreftene som omringer Israel. De benekter Holocuast. De begår tunsener av krigsforbrytelser. De har utløst samtlige kriger som har vært mellom dem og Israel.
De bruker – helt åpnelyst og med “stolthet” – barn og gamle som “sivile skjold” for gjengjeldelsen etter de rakettene d e s e l v først skyter avsted. De skriver og sier at de er nasjonalsosialister. De trykker opp og selger Mein Kampf i store opplag. De lærer småbarn opp til å bli selvmordsbombere. Og endelig skyter de alle av “sine egne” som motsier dem. Enten i hodet, eller i kneet.
De plasserer våpen i boligeiendommer og plasserer militære hovedkvarterer under sykehus. De bryter absolutt alle krigens lover så snart de kan. Og målet med alt dette er ikke “frihet” men – etter deres egne utsagn – et nytt Holocaust.
Glem “analysen”. Glem “å veie ting opp mot hverandre”. Tiden har løpt fra det der for lenge siden. Selv den israelske fredsbevegelsen har mistet geisten. Glem spørsmålet om “godt” eller “dårlig”. Krigen der nede står mellom autoritært og liberalt. Hvis man trekker teppet bort under demokratiet der, vil man to dager etter også gjøre det her.
Men dette etterlater oss i et tomrom: Hva skal skje med Palestina, når lederne deres ikke vil ha to stater, men bare én? Ingen vet. De som sponser fascistene bryr seg ikke om det spørsmålet. Det finnes ikke noe entydig eller enkelt svar. I fravær av dette må man holde fast i noe dypere, de fundamentale verdiene. Situasjonen er håpløs. Men håpløst vil alltid være bedre enn fascistenes triumf.
Norge og NATO har en svakere begrunnelse for sin krig i Afganistan enn Israel har mot Hamas i Gasa. Norge står ikke med ryggen mot veggen, og vi får ingen raketter mot oss. Hva i all verden gjør vi der nede – bare sånn for sikkerhets skyld skal vi eliminere noen potensielle terrorister?!
Granske NATOs flyangrep mm. og man vil nok se minst like mange overtramp som Israel beskyldes for. Det er feigere å flybombe enn å gå inn med egne soldater. Hvis Israel virkelig tok igjen med samme hat som Hamas, så hadde det vært fullstendig utslettelse av Gasa… Men Israel har vårt menneskesyn, og vil minimere skadene ved å prikke ut terroristene så langt det er mulig.
Vis meg en krig som er “ren” – NATOs Serbia-bombing var neppe slik, og flere tusen antatt uskyldige ble drept av store flybomber.
Norge ga Nobelprisen til terrorens far, Arafat, i 1994 og dette binder Norge til masten på Hamas-skuta. Ikke før vi angrer denne tildelingen vil Norge fortsette sin milliardfinansiering av Hamas-mafiaen. Selvsagt flyter pengene til annet enn mat, bygging og medising – de vet hvordan norske myndigheter skal lures. Norske revisorer kommer til kort der nede.
Og ikke ei krone går til de fattige bombeofrene i Sderot fra oss…8000 bomber er falt de siste 6 åra..
NTNU annonserte på min bloggside et studium om Islam. Jeg ønsker ikke ha annonsering på min bloggside om dette og fikk blokkert annonsen. Så selv jeg etnisk norsk “skal ha meg frabedt” å bli invadert. Og uten at jeg har sjekket NTNU nærmere så er det kanskje noe i påstandene Israel hevder her?
Her er tydeligvis mange som vet mye om dette. Det er så velformulert (og samstemt) at det minner nesten om propaganda. Men den siste kommentaren skjønte jeg absolutt ingenting av. NTNU videre har kurs om Midtøsten og islam, ja. Men det skulle da bare mangle på et universitet med et religionsvitenskapelig institutt. Denne debatten viser jo at det er få ting som er viktigere i dag enn kulturforståelse (og et visst saklighetsnivå – herreguddamann).
Jeg kom i skade for å slette oppfølgerkommentaren fra “mia” – eller “s dahl” som var signaturen dnene gangen (ren kløning fra min side). Her er den i sin helhe (dog repostet under noe tvil)t:
Mitt svar er: Politisk til høyre sier du – dette er jo rent svada og raistisk sludder. Du snakker om verdens nest største religion (og mellom 1.5 til 1.8 millioner mennesker i følge wikipedia), og ikke en ideologi. Slike uttalelser viser enda bedre hvor viktig det er med kulturkunnskap. Åpne øya! Du lever i verden, og ikke i en boble.
Det er en fullkommen avsporing å blande islam som religion inn i det her. Ideologien som går under nesten samme navn, islamismen, spiller til gjengjeld en rolle. Men det er mindre forvirrende å bruke en ideologisk betegnelse som nasjonalsosialisme om den, ettersom det er den islamistene – etter et eget utsagn – er inspirert av. Det forklarer den antisemittiske siden av ideologien, som ikke fantes i Midtøsten (i sin nåværende form) før Hitlertyskland. Og det notoriske salget av Mein Kampf på arabisk.
http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1388161/Mein-Kampf-for-sale-in-Arabic.html
Men det var en digresjon. Fra bloggen til rektor ved NTNU er det, så vidt jeg nå kan se, fjernet et innlegg som linket til denne siden:
http://www.akademiskboikott.no/opprop-mainmenu-34/14-oppropet/53-opprop-ntnu-hist-norsk
Her ser man at en rekke norske akademikere mener at den israelske okkupasjonen begynte i 1948, altså ved selve grunnleggelsen. Det er også Ahmadinejads og Hamas og Bin Ladens synspunkt. Det går frontalt imot stort sett resten av verdenssamfunnet, inklusive institusjoner som FN og EU.
Når akademikere solidariserer seg med holocaustbenektere er det på tide å tenke over tingene en gang eller to. Det er en radikal handling. Å fremstille Israel som kategorisk forbrytelse er antisemittisme. Å agitere for kollektiv avstraffelse mot åndsrabeidere fra et slikt ståsted tilkjennegir ideologiske sympatier med ytterste autoritære høyrefløy. NTNU er i ferd med å destruere sitt internasjonale ry, kan det se ut som. Det som tar lang tid å bygge opp tar ingen tid å rive ned.
Det er ivartfall noen som er veldig aktiv i på NTNU mot Israel med anti-Israel propaganda, Noen som misbruker sin posisjon på NTNU, til å spre hat mot Israel i på NTNU.
En av dem er den palestinske førsteamanuensis Bassam Hussein som er fra vestbreden.
som er ansatte på NTNU som førstemanuensis. Han har tidligvis startet “sin kampanje” noen år tilbake.
http://www.ntnu.no/ansatte/bassam.hussein
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/2004/0271.html
http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=404d75b6411d38.28972588
http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Arkiv-Forskerforum/2004/Forskerforum-42004/14981/
http://www.stopthewall.org/
I den opprop til styrene ved NTNU og HiST
(Åpent brev til styrene ved NTNU og HIST
Vi, undertegnede, ber styrene vedta akademisk og kulturell boikott av Israel) står hans navn
førsteamanuensis Bassam Hussein.
http://www.akademiskboikott.no/opprop-mainmenu-34/14-oppropet/53-opprop-ntnu-hist-norsk
Hei Ola
Det var vel ikke akkurat angrep, håper jeg. Jeg prøver å føre en dannet tone. Men jeg påpeker en del momenter som stiller spørsmålstegn ved balansen i seminarene. Som at Stephen Walt er en av de to forfatterne Osama Bin Laden anbefaler den amerikanske befolkningen å lese for å forstå Israel-lobbyens innflytelse, at Ilan Pappe selv (ærlig nok) oppgir å være ideologisk motivert fremfor å søke sannhet, at Trond Endresen har skrevet at jøder lider av empatisvikt, at seminarene er arrangert av individer som allerede i utgangspunktet vil boikotte Israel, at Nils Butenschøn gikk til valg i Palkom i 1976 med visjonen om å vinne det politiske sentrum for Palestina, etc.
Helt ærlig – dette med å kaste møkk prøver jeg virkelig å unngå. Så bare si ifra hvis du synes jeg er ufin noe sted så skal jeg gå og rette det til.
God helg!
Hilsen K.T
Sverre Midthjell skriver også om denne saken: http://www.politikkdyr.no/2009/09/hatuniversitet/
Hei Sverre
Poenget mitt her var at dersom jeg har kommet med voldsomme angrep så vil jeg gjerne moderere dem, ettersom jeg prøver å drive en “ren” blog. Så påpek gjerne. Men med all respekt, hvis du ikke har noe å påpeke så er det kanskje ikke riktig av deg å skrive at NIJ kommer med “voldsomme angrep”?
Vennlig hilsen
Kristian T.
Ola Nordal: 100% enig. Det virker som litt politisk naivitet fra NTNUs side, all den tid undergravingen av Norges politiske posisjoner har pågått i over ett år nå, se f.eks. Jerusalem Posts bruk av oppdiktede kilder, etc. Det som er lett å glemme er at den Israelske stat har helt klare regler for propaganda (“hasbara”, http://en.wikipedia.org/wiki/Public_diplomacy_(Israel)) og det har lenge vært klart at Norge er pekt ut som et mål for demonisering. Man skulle ha tyrodd at NTNU ville ha sett denne tendensen og invitert en eller annen Likudnik. Om man har lest J.Post det siste året ville man ha insett hvor ekstrem den israerlsake staten har blitt i sin paranoia.
Da jeg antar at denne debatten vil bli lest ved den israelske ambassade, vil jeg gjerne legge til en kommentar til dere: Deres største problem er deres egne støttespillere, som jamt over sammenfaller med de som i forskjellige grader kjører kampanjen for å demonisere muslimer. Av kommentarene på rektorens blog, er flertallet fra nettverket rundt document.no, islamofobenes høyborg. Dette, kombinert med Liebermans stadige hatske utfall og Israels totale mangel på ydmykhet ovenfor drap på sivile fører til at de av oss som regner oss som politiske realister ganske enkelt blir forbanna.
Hei Martin K
Du skriver at “det lenge har vært klart at Norge er pekt ut som et mål for demonisering”. Her er jeg ikke helt sikker på hva du mener. Det er riktig at Hilde Henriksen Waage kom med en slik uttalelse i Dagbladet etter at Jerusalem Post trykket en feilaktig artikkel om anti-semittisme i Norge. Men Waage hadde ikke noe bevis for denne “svertekampanjen” annet enn denne ene feilaktige artikkelen i JP. JP trakk dessuten tilbake sin artikkel. Til sammenligning hadde norske aviser, fra juli 2008 til juli 2009, flere referanser til Israel enn til Afghanistan. Tatt i betraktning at Norge er i krig i Afghanistan så er dette ganske påfallende.
Men hvis du kan peke til faktiske forhold så lytter jeg gjerne.
Med vennlig hilsen
Kristian T.